Høstetida styrer næringsinnholdet

Når vi skal slå gras til produksjonsfôr, ønsker vi at mest mulig skal være fordøyelig for kua. Det er det vi kaller fordøyelighet av det organiske materialet, forkorta OMD (Organic Matter Digestibility). Det er derfor det er så viktig å slå før engplantene begynner å danne strå og utvikle skudd for formering og frødannelse.

Særlig på førsteslåtten når sola står på sitt høyeste, utvikler plantene seg ekstremt fort og fordøyelighet og næringsverdi kan falle dramatisk på få dager.

Jo lenger stengelstrekkinga kommer og akset eller blomstene er i anmarsj, desto mer stives plantene av. Stengelen gjøres klar for å bære akset, blomstre og føre slekten videre. Reint kjemisk dannes det lignin mellom cellulosefibrene i celleveggene. Ligninet fungerer som et slags lim og binder fibrene sammen slik at stengelen blir sterk og treaktig. Til styrke for plantene, men mindre fordøyelig selv for drøvtyggere.

Høste tidlig nok

Derfor ønsker vi å høste graset før denne prosessen med stivingen av stengelen har gått for langt. Målet vi bruker for å ha kontroll på utviklingen er fordøyeligheten av det organiske stoffet, OMD, kan måles ved å ta en grasanalyse eller grassurfôranalyse.

Høyere fordøyelighet henger også gjerne sammen med mer sukker og protein som det finnes mer av i bladmasse enn i strå. Viktig næring for kua. Gras med høyt næringsinnhold har betydelig høyere økonomisk verdi som det er viktig å ta godt vare på. Når fordøyeligheten og næringsinnholdet for kua er god, blir risikoen for tap og svinn større. Mer av næringa er lagelig for hogg og det setter krav til god ensilering.

Protein øker risikoen

Vi ønsker grovfôr med høyere fordøyelighet og i tillegg mer råprotein, slik at grassurfôret kan utgjøre en større andel av fôrrasjonen. Med økt proteinnivå øker samtidig risikoen for nedbrytning av protein. Særlig enterobakterier som finnes naturlig i graset, er ivrige til å bryte ned proteinene. Restproduktene kalles gjerne, ikke-protein-nitrogen (NPN, Non Protein Nitrogen) som er en samlebetegnelse for frie aminosyrer, peptider eller ammonium nitrogen (NH3-N). Proteinnedbrytninga starter umiddelbart etter at graset slås.

Raskest mulig fortørking og dermed pH-senking er de viktigste tiltakene for å redusere nedbrytningen av protein.

«...fordøyelighet og næringsverdi kan falle dramatisk på få dager»

Bufferkapasitet

Et annet kjennetegn når proteininnholdet i grovfôret er høyt er at surfôret blir vanskeligere å ensilere. Høyt innhold av nitrogen (N) gir høyere bufferkapasitet som vi sier. Det vil kreves mer syre for å senke pH.

For sterk N-gjødsling i forhold til avling, tidlig slått og mye belgvekster i enga øker bufferkapasiteten i grasmassen. Effektiv fortørking, mer sukker gjerne kombinert med ensileringsmiddel vil hjelpe til med å bevare grasproteinet.

Rask fortørking er første bud

Ånding hva er det? Ånding er en begynnende mikrobiell nedbryting med lufttilgang som tar til umiddelbart etter at graset er slått. Den lettest tilgjengelige næringa brukes opp først som drivstoff i åndinga. Sukker, andre lettløselige karbohydrater og protein brukes opp i prosessen. Avlinga går bokstavelig «opp i røyk». Åndinga er det motsatte av fotosyntesen. Mens plantene bygger opp næringsstoffer i fotosyntesen, brytes cellene ned igjen gjennom åndinga til CO₂, vanndamp og varme.

Tørking er et effektivt middel for å begrense åndingsaktiviteten i gras. Det er veldig viktig å skille mellom god tørk og dårlig tørk. Det hjelper lite å skulle fortørke graset til over 30 prosent tørrstoff om tørkeforholdene er dårlige og graset blir liggende i flere dager. Da går mye av avlingen tapt. Da er det bedre å få høstet og pakket det, for å stoppe lufttilgangen fortest mulig og gjerne tilsette rikelig med syre for å senke pH og hindre feilgjæring.

Øst, vest, nord og sør

Det er vanskelig å si noe skråsikkert om når en bør slå og hvor lenge graset skal tørke. Er det drivende høstevær og kanskje spesielt i de tørreste innlandsområdene kan slått om morgenen og høsting om ettermiddagen være suksessoppskriften. I kyststrøka kan det være krevende ved lavere temperatur og høy luftfuktighet å få tilstrekkelig tørk på dagtid. Til gjengjeld er det kanskje kaldere gjennom natta så åndinga begrenses noe? Da kan en kanskje strekke tida mellom slått og høsting til to døgn.

Er værvinduet usikkert, handler det vel for de fleste å få slått det som skal slås og få berga mest mulig før neste byge, men er det tid vil det være lurt å utnytte sola til fulle.

Bruk tørkefartsmodellen

Tørkefartsmodellen er et nyttig verktøy utviklet av NIBIO som du finner på www.vips-landbruk.no/roughage/nutrition/. Modellen beregner hvor raskt gras/kløver tørker på bakken ut fra avling, stengelbehandling, strengbredde og forventa vær i to døgn etter slått. Værmodellen tar høyde for relativ luftfuktighet, temperatur, vind, nedbør og global stråling. Avling og tørrstoffinnhold ved start kommer opp automatisk hvis du har brukt grovfôrmodellen, men kan også velges og legges inn uavhengig for å vurdere slåttetid og tørketid.

Dosering, dosering, dosering

Vi kan ikke snakke om ensilering uten å nevne ensileringsmidler. Under gode høsteforhold vil mye av den uønska åndinga og nedbrytninga av næringsstoffene stoppe nokså fort. Under gode betingelser vil de gode melkesyrebakteriene som finnes i graset starte gjæringa av sukkeret til melkesyre. Det gir relativt effektiv pH-nedgang. Uønska gjæring som gir eddiksyre, smørsyre, etanol eller andre gjæringsprodukter blir begrenset.

Enkelte ganger spiller ikke værforholdene helt på lag så verken sukkerinnholdet eller fortørkinga er på topp. Da kan ensileringsmiddel være til god hjelp for å hindre stort gjæringstap. Riktig dosering av ensileringsmiddel har vist seg å være en krevende øvelse.

«Blir doseringa mangelfull er risikoen stor for at det kan gi utilsikta gjæringsforløp»

Ikke lett å få dosert riktig

Høsteutstyret har utviklet seg enormt siden slaghøsterens tid. Med totrinnshøsting med stadig bredere slåmaskiner kombinert med tilpassa samleriver, har grasstrengen som skal plukkes opp vokst på seg kraftig. Dette sammen med økt kjørehastighet gjør det ikke lett å skulle få dosert rett mengde ensileringmiddel.

I tillegg er det mange som vegrer seg for å pumpe korroderende preparater inn i teknisk avanserte og svært kostbare maskiner under stort trykk. Kompromissløsninger kan være å dusje over strengen før den plukkes inn i høstemaskinen. For eksaktsnittere som det blir stadig flere av, tenker noen at utkastertuten kan være et fint sted å tilsette ensileringsmiddel.

Begge varianter er dårlige løsninger:

• Det gir for dårlig behandling og fordeling i grasstrengen

• Til det er mengde og hastighet for høy

Spesielt for syrepreparater er riktig dosering helt avgjørende for å oppnå ønsket resultat som svarer for kostnaden. Hele ideen med å tilsette syre, er nettopp at syra skal senke pH i grasmassen og dermed forhindre annen gjæringsaktivitet under ensileringsprosessen. Er graset vått skal det mye syre til og i tillegg skal det være godt fordelt i alt graset ved innlegging. Utfordringen er dosering. Blir doseringa mangelfull er risikoen stor for at det kan gi utilsikta gjæringsforløp. Dette forklarer hvorfor vi ikke ser nevneverdig forskjeller i gjæringskvalitet.

Nytt år nye muligheter

Vi står ved inngangen til en ny høstesesong, spente på hva den bringer av muligheter og utfordringer. Været får vi som vanlig ikke gjort så mye med. Det vi kan gjøre er å være best mulig forberedt når høstemulighetene er der. Og blir det ikke optimale forhold finnes det god hjelp i ensileringsmidler hvis de brukes riktig. Grovfôrproduksjon er krevende, men utgjør en stor del av grunnlaget for en effektiv, bærekraftig og økonomisk husdyrproduksjon. Bra for dyra, bra for miljøet, bra for deg!